Tekst: Julia Natasza Weklar Foto: Alexander Read
Alexander Read er nominert til Årets Eventyrer for tredje året på rad for sitt friluftsliv med hele familien på fem, at han tar med seg sine tre barn på lange turer og ekspedisjoner og for god formidling av lekent friluftsliv. I 2023 har han sammen med sin kone og sine tre barn Mina 7 år, Lilje 4 år og Rose 9 måneder, vært på en 70 dagers familiekspedisjon. Rett over 1000 km med hest, til fots, seiling, sykling, robåt og padling fra huset deres i Maridalen og opp til Berlevåg i Finnmark. I tillegg har Alexander vært på en egen ekspedisjon, «Grønland fra kyst til kyst».
Familien ser frem til å leve av naturen i 3 uker sammen. Så har Mina og Alexander en super spennende ekspedisjon foran seg. Videre planlegger de også en ekspedisjonstur i Finnmark.
Dette intervjuet er fra 2021.
______________________________________________________________________________
Med leken som drivkraft og Turmagien som målet har Alexander Read og datteren Mina tilbakelagt hundrevis av ekspedisjonskilometer bak seg. En voksen og ett barn, en eventyrduo litt utenom det vanlige, men med samme mål; å skape minneverdige øyeblikk sammen med naturen som lekeplass.
Både Mina og jeg er enige om at det er viktig å leke mer. Som Mina sa til meg; Voksne må lære å leke mer sånn at de ikke blir innebarn. Jeg har lært gjennom turene våre at det er Mina sitt barnesinn og magiske verden som er verktøyet for en vellykket tur. Jeg har blitt utfordret på hvor begrenset voksensinnet kan være, og hvor fantastisk fargerikt et barnesinn er. Det min jobb å ta den verdenen seriøst og bli med inn der.
“Voksne må lære å leke mer sånn at de ikke blir innebarn.” - Mina
Mina Floriana (6år) og Alexander (40 år) har vært på mange turer sammen fra Mina var kun et par år gammel; lange ekspedisjoner over vidder og fjell på beina, ski og sykkel. De har bevist at alder ikke er noen hindring. Snarere tvert i mot. Aldersforskjeller er en mulighet til å lære av hverandre og utfordre seg selv i møte med ulike syn på verden. Dette året har de vært på nok en lang og utfordrende tur sammen.
Den siste ekspedisjonen var Finnmark på tvers i mars 2021. Fra Vardø til Alta i 24 dager over 400 km. Mina og meg, og dukken Laura. Det ble en strabasiøs tur og vi fikk virkelig testet hensikten med å dra på langturene våre. Målet var ikke destinasjonen Alta, men hva Mina og jeg klarte å skape sammen i møte med hverandre og naturen.
Alexander snakker varmt og genuint om samholdet mellom Mina og ham og alle de små turøyeblikkene som til sammen utgjør den viktige Turmagien. Mina er med på planleggingen av langturene fra start. Det blir mange samtaler om forventninger, og hvordan de ønsker å ha det på tur.
En dag vi var på vei hjem fra barnehagen spurte jeg Mina hva som kan gjøre den kommende turen over Finnmarksvidda helt perfekt, ta den fra superbra til helt superduperbra. Mina tenkte seg om, og sa; disko!
To eventyrere, midt på Finnmarksvidda, dansende omringet av fargerikt lys i et ellers endeløst mørke. På turen over Finnmarksvidda ble en diskokule minst like viktig som alt annet som ble pakket med i pulken – til sammen. For Alexander og Mina er det dette som er Turmagi. Det handler ikke om å gå lengst eller få til mest, men evnen til å være tilstede og nyte selve reisen. De små tingene.
Vi må stoppe opp, leke mer og finne verdi i andre parametere enn lengre, større, fortere, høyere, mer, sterkere. Livet på tur og livet i hverdagen bli bedre hvis tør å invitere til lek mer og fellesskap. Jeg jobber mye med meg selv for å bli bedre på det. Tørre å ta initiativ til å gjøre noe som ikke er typisk voksent. Si; Mina skal vi leke boksen går, her, nå?
“Vi må stoppe opp, leke mer og finne verdi i andre parametere enn lengre, større, fortere, høyere, mer, sterkere” - Alexander
Er dere gode på å ta med Turmagien og leken med hjem fra tur?
Jeg vil ikke male noe glansbilde, men vi prøver. Mina er kjempegod på det, jeg har en tendens til å bli revet med av hverdagens rutiner og voksenoppgaver, men jeg vil absolutt påstå at turene våre gjør oss mer lekne og tilstede i hverdagen. En dag vi satt rundt bålet spurte jeg Mina om hvorfor det er viktig å dra på tur, Hun svarte; Fordi vi leker enda mer når vi kommer hjem siden vi leker så mye på tur.
Turmagi er jo helheten av alle opplevelsene, det er summen av små og store opplevelser, hvordan vi løser problemene og hvordan vi ser muligheter - det er klart vi tar med oss noe av det hjem.
Samtalen fortsetter rundt det å være forelder på tur og hvordan det skiller seg ut fra å være forelder i hverdagen. En tilsynelatende sårbar situasjon, men Alexander ser annerledes på det.
Jeg er alltid tilstede når vi er ute, faktisk mer tilstede enn jeg er i en travel hverdag med drøssevis av distraksjoner. På tur er min fulle oppmerksomhet hos Mina, og både kommunikasjon og gjensidig forståelse blir forsterket. Kranglene vi hadde underveis på turen innehar veldig mange av de kvalitetene som gjør at vi velger å dra på disse turene sammen. Krangling, uenighet, savn og tårer er ikke bare en naturlig del av en slik tur, men også livet. Det er like viktig å ha tid til de stundene, som det er å ha tid til å leke, tulle og tøyse. Krangelen blir god, nettopp fordi vi lærer noe nytt om hverandre. Jeg blir et bedre medmenneske og en bedre far.
Snakker dere sammen om hvordan dere kan ta vare på naturen?
Det har vært en selvfølge og en naturlig del helt siden vi begynte å dra på tur sammen. Mina sin oppgave har alltid vært å sjekke teltplassen for søppel eller gjenglemte teltplugger. Den oppgaven tar hun på alvor. Det er ikke jeg som kan redde verden, men Mina kan.
Hva vil du si var den største utfordringen på den siste langturen?
Den aller største utfordringen med denne turen var meg. Helt sant. For det er ikke mitt voksenhode som får oss fremover eller skaper verdien vi søker på vår ferd. Det er det Mina sitt barnesinn som gjør. Når vinden var på sitt værste på Finnmarksvidda ble det ekstra utfordrende for meg å klare og ivareta Mina sin magiske verden, selve målet med turen. Utfordringen ligger alltid i å bruke så lite energi som forsvarlig på kart, fremdrift, lendevurderinger, pauser, og alt det andre kjedelige voksengreiene som naturligvis må til; energien skal brukes på Mina og hennes verden.
“Den aller største utfordringen med denne turen var meg. Helt sant. For det er ikke mitt voksenhode som får oss fremover eller skaper verdien vi søker på vår ferd. Det er det Mina sitt barnesinn som gjør.” - Alexander
Hvordan er det å være akkurat dere to på tur?
Det beste med å være oss to (pluss dukken Laura) er nettopp det at det bare er oss to på tur. Møtene mellom oss er preget av en tilstedeværelse som er vanskelig å finne i en travel hverdag. Jeg tar Mina mer seriøst enn jeg tidvis gjør hjemme. Jeg har lært så utrolig mye av Mina. Jeg har lært at man aldri kan leke for mye på tur. Man kan leke for lite, men aldri for mye.
“Jeg har lært at man aldri kan leke for mye på tur. Man kan leke for lite, men aldri for mye.” - Alexander
Det er rørende å tenke tilbake til øyeblikket der jeg ser Mina klamre seg fast til
pulkdraget for ikke å blåse bakover i den veldig sterke vinden. Jeg bøyer meg ned til
henne og spør med høy røst gjennom vinden om alt går bra med henne. Frem titter det et lite ansikt som smiler med øyne og munn før hun roper tilbake JA! Jeg har det bra Daddy! Går det bra med deg? Det er noe rørende med den kontrasten som oppstår med et så lite
menneske i den voldsomme naturen.
“Det er noe rørende med den kontrasten som oppstår med et så lite menneske i den voldsomme naturen.”
Hva er en eventyrer for dere?
En eventyrer er en som tør å utforske drømmene sine, og som tør å realisere dem. Drømmen trenger ikke være verdens største, høyeste eller lengste for å være et godt eventyr. I stedet handler det om å tørre å lytte til sin egne indre stemme og navigere derfra, det gjelder å være tro mot seg selv og drømmene sine; for oss er det en ekte eventyrer.
Har dere noen turplaner fremover?
Neste langtur blir meg og begge barna alene i ca 18 dager denne vinteren. Da blir dynamikken endret; lillesøster Lilje Olava skal være med og sitte i pulken mens Mina og meg skal gå på ski hele veien. Det blir supergøy og samtidig er jeg og Mina litt spent på hvordan vi vil fungere sammen når to blir tre.
Ønsket for fremtiden er at vi som familie kan dra på mange turer sammen i helger og hverdager. Vi kommer også til å fortsette med langturene våre, noen ganger i samlet flokk og andre ganger ungene og jeg.
Helt til slutt, har Mina noen tips til barn som vil få med voksne ut på tur?
Da må de si til foreldrene sine; bli med ut å leke!
Følg Alexander og Minas eventyr på Instagram: @minaogmeg
コメント